Jeg har den siste tiden gjort en innsats for å få noen runder med lykt før NM-natt. Dessverre har kilometerne bidratt mer som kvantitet enn kvalitet, noe kartet fra Sturlanatta beskriver. Sjelden har 21,4 km i mørket blitt løpt mer hodeløst. På tide å rykke tilbake til start.
Har hatt det litt på samme måten på de to øktene jeg har hatt. Man må ta det litt nede på de første nattøktene, følelsen i skogen blir så annerledes. Automatiserte ting som "å holde retning" kan plutselig bli et stort problem. Vi får hjemmelekse til neste nattøkt - alltid ha en plan for hvor vi skal løpe, og gjennomføre denne presist og effektivt (med litt mindre vekt på effektivitet, iom at vi sliter litt med presisjonen). For meg hjelper det her å tenke stafett-løping. Man kjører med litt ekstra marginer, uten å jogge. Med litt selvtillitt og tilvenning i bagasjen er det lettere å slippe seg løs senere. Jeg kommer med melding fra KKC3 på onsdag.
SvarSlettdet var et forslag altså, men jeg kjører hvertfall sånn på onsdag!
SvarSlettJeg er med!
SvarSlettDet har blitt for mye lett dag-orientering nå på høsten. Har lagt meg til en slurvete og nonchalant holdning og videreført denne til natt-o. Funker dårlig! Man må bruke kompasset aktivt på natt-o. Blir med på dealen på onsdag. Problemet er at du løper i krevende og morsomt natt-o terreng, mens jeg løper i kjipt nærterreng med C-løype.
-joss
Kart fra KKC#3 ligger på www.torgeirnorbech.blogspot.com.
SvarSlettKlarte ikke helt å gjøre som avtalt. Var disiplinert i starten, og tok det rolig for å komme inn på kartet. La en plan, men klarte ikke gjennomføre den. Pkt. 1 var hvertfall oppfylt. På flere poster bestemte jeg meg for hvor jeg skulle løpe, og løp der. Det er det som funker! På postene med bom har jeg ingen plan! Jeg tror også at, dersom man har en plan, men ikke klarer å gjennomføre den, bommer man mindre enn hvis man ikke har en plan men mister kartkontakt. Neste nattløp blir dette eneste arbeidsoppgave: før jeg løper ut av posten skal jeg ha lagt en plan for strekket.