fredag 28. oktober 2011
torsdag 27. oktober 2011
Nattorientering
Tirsdag var det BSK-by-nite.
Onsdag var det KKC SEX.
Fredag avsluttes høstens natting med fellesstart.
Nattorientering er ikke som det engang var. Som student har nattcuper paradoksalt nok vært høstens lyspunkt. Det er det ikke lenger.
Det som var et lyspunkt er nå blitt lange rekker av lys. Det er ikke sært lenger, det er blitt noe alle ønsker å være med på. Det er ikke vanskelig lenger, det er alltid en annen som skal til samme post.
Det er heller ikke vilt, vakker og rått lenger, for om løperen foran deg tryner i myra, så hopper du enkelt unna. Før lønte det seg med vakre kunstpauser for å finne frem. Man kunne faktisk tjene tid på å stå stille. Nå er det blitt mas og jag. Det eneste som teller nå er å komme først. Kunsten er borte og tilbake står nattorientering som en flombelyst og masete massemønstring.
Sporten vår, orienteringen, er kommet i andre rekke. Bakerst i køen. Det viktigste nå er å komme først og å være synlig. Enda et paradoks.
Jeg er bare en ung gutt, og bruker fraser som: "Nattorientering er ikke som den en gang var". Det er faen meg så sinnsykt trist ass.
Nattorientering er ikke lenger vanskelig, sært, vakkert eller rått. Det er blitt noe alle kan delta på. Det er blitt noe hvilken som helst kløne kan klare. Det er blitt kamp om startplassene, og på startstreken blir man blendet av andre deltagere med enda bedre utstyr.
Det er rett og slett blitt for mye virak for en orienteringsløper som kun ønsker seg et lysPUNKT i høstmørket. Ikke en idrett for massene.
Avslutter med et sitat fra en av Norges aller beste orienteringstrenere, Dag Amundsen:
Onsdag var det KKC SEX.
Fredag avsluttes høstens natting med fellesstart.
Nattorientering er ikke som det engang var. Som student har nattcuper paradoksalt nok vært høstens lyspunkt. Det er det ikke lenger.
Det som var et lyspunkt er nå blitt lange rekker av lys. Det er ikke sært lenger, det er blitt noe alle ønsker å være med på. Det er ikke vanskelig lenger, det er alltid en annen som skal til samme post.
Det er heller ikke vilt, vakker og rått lenger, for om løperen foran deg tryner i myra, så hopper du enkelt unna. Før lønte det seg med vakre kunstpauser for å finne frem. Man kunne faktisk tjene tid på å stå stille. Nå er det blitt mas og jag. Det eneste som teller nå er å komme først. Kunsten er borte og tilbake står nattorientering som en flombelyst og masete massemønstring.
Sporten vår, orienteringen, er kommet i andre rekke. Bakerst i køen. Det viktigste nå er å komme først og å være synlig. Enda et paradoks.
Jeg er bare en ung gutt, og bruker fraser som: "Nattorientering er ikke som den en gang var". Det er faen meg så sinnsykt trist ass.
Nattorientering er ikke lenger vanskelig, sært, vakkert eller rått. Det er blitt noe alle kan delta på. Det er blitt noe hvilken som helst kløne kan klare. Det er blitt kamp om startplassene, og på startstreken blir man blendet av andre deltagere med enda bedre utstyr.
Det er rett og slett blitt for mye virak for en orienteringsløper som kun ønsker seg et lysPUNKT i høstmørket. Ikke en idrett for massene.
Avslutter med et sitat fra en av Norges aller beste orienteringstrenere, Dag Amundsen:
"Det har ikke noe å si hvor mange som kommer. Det som betyr noe er hvor fornøyde de som faktisk kommer er."
søndag 23. oktober 2011
Invitasjon til 22.des
Invitasjon til iTET julebord.
ALLE er velkommen!
Dato: 22. desember.
Sted: Klubbhuset på Tanum.
Hvorfor: Spise/Knytkalas
fredag 21. oktober 2011
Gratulerer :)
Ragnhild og Jamma er blitt mamma og pappa!
Det er kjempekoselig og vi gratulerer masse!
Det er kjempekoselig og vi gratulerer masse!
onsdag 19. oktober 2011
Blodslitet - en once in a year experience!
Hvordan det er å løpe Blodslitet med 4-5økter/uke i 3 uker og en hvileuke. 29km løpetur 9dager før, i tillegg til en del 16-18km turer.
Runde1: Startet bakerst i feltet med nr. 86. Selv om jeg kom på 2.plass i fjor. Skuff. Men bra at seedinga tar hensyn til å motivere unge løpere. Dette er jo noe det har vært mye fokus på de siste årene i norsk orientering. På tross av at jeg ble ekstremt demotivert av dette tok jeg det easy i starten og var vel sist på førstepost. Tok venstreveivalget til 2.post og løp litt fort, alene. På 2.post var jeg plutselig nr. 4 i køen. Med ryggen til navnebror 7meter foran. Deilig. Stødig videre. Opp mot en gigantisk stein begynte jeg å lete etter posten blandt mange andre store steiner. Litt for tidlig. Usikker. Brukte opp 40-60sek. Kjipt. Hadde nettopp løpt fra JonAre og jogget fra en VM løper fra Raumar. Nå var de kommet inn i "min" klynge igjen :(
Runde2: Hadde en løper på rygg hele veien. Jeg brukte ham som benchmark. Om jeg ikke løper fra ham taper jeg til Nordberg. Halvveis på runden satte jeg meg fast i noe stup som var litt kjipt (30sek tap). Ellers fin rytme. Ikke no stress. Gikk i bakker, og speeda på stiene. Deilig følelse å akselerere;)
Runde3: Løper ut med Nordberg. Fin type. Jovial. Merker jeg spretter opp skrentene smidigere enn en sau på speed. Nordberg også. Husker jeg tenkte "jøss, som Norberg". En utopi på en vanligg dag. Men dette var tydligvis ikke en vanlig dag. Aner alikevel at jeg har en lang 3.sløyfe. Har jo allerede bommet ca 2.min og det gjør ikke en mann som Anders. Nordberg brekker av til venstre, mens jeg fortsetter innover i skogen. Alene. Fortapt. Lang runde. Har bommet. Irritert. Tenker at nå må jeg løpe ut på sistesløyfa sammen med dårlige løpere eller alene.
Kjemper videre og løper faktisk utrolig fort gjennom åpen skog og på en liten sti som er som tatt ut av et eventyr. Ventet bare å treffe Rødhette. Men jeg treffer ikke en Ulv engang:( Jeg treffer et stup som jeg kom halvveis ned. Vurderer 2-3 ganger om jeg skal hoppe, men det er sikkert 14-15meter ned. Vurderer mine kg mot berghellene under, med knærne som fjær. Ukeen! Måtte snu og innse at naturen er for mektig! Klatret tilbake og hoppe ned et annet sted. Gjør som jeg har lært på landslaget og løfter blikket. Ser gjennom skogen at min benchmark er forbi med flere 10-talls sek. Dritirriterende, for dette er ikke o. Mer som sprint. Fuck). Speeder siste delen av 3.runden og løper lett fra Mr.Benchmark. Tenker at stupet var det eneste som skilte meg, Lundanes og en sisterunde fra helvete. Et scenario jeg kunne ofret all verdens sprintløp for å få oppleve.
Inn mot sistepost før TC kommer Olav inn fra venstre, Wingstedt og Haldin fra høyre. Deilige løpere. Da blir det en fin sisterunde. Og som ikke det var nok. Lucky hoppet ned fra en skrent og inn i køen. Perfekt. En kø jeg lå bakerst i. Et fint sted å være. Riktignok var det en del C-løpere i gruppa, men de kommer dette av. Det var jeg overbevist om. Meg inkludert!
Kart m/Veivalg for de 3 innledende rundene (saken fortsetter under bildet, som OPN ville sagt):
(Direktelink, om du vil se veivalgene ordentlig, i stor skala)
Sisterunden!
Fyller tightsen med banan og tar en slurk vann. Første i dag. Lang rekke med Olav i front. Noen svensker også, men de skal vel ikke ha medljer? Lå litt "i strikken" i starten. Selve strikken satt fortsatt på kartet og jeg forsøkte å få i meg bananen jeg hadde stappa ned i buksa. Den hadde glidd ned i boksern og smørte seg ut. Salty!
Så kom holdet. -"Forsvinner hold/sting", spurte jeg Lucky. "Bli med en halvtime til hvertfall da..." fikk jeg i svar. 10min senere forsvant holdet. Men så kom krampene. Først i hofta, så i låret. Til sist i leggene. Deilig BS. Slik det SKAL være for en som ikke egentlig er trent for å løpe i i selskap med disse toppidrettsutdøverne. Sveriges, Finland og Norges beste o-løpere, på rad og rekke. Et episk syn.
Mens krampene stod på som værst sendte jeg mine takker til FSK som hadde satt ut en masse drikkestasjoner. Vet jeg en ting om toppidrett så er det at man skal drikke på langtur. Men jeg slipper. Og sparer tid. Og krefter.
Men det gikk sakte. Det var slutten av sesongen, og det virket som WC-løperne ikke hadde lagt ned nok mende sist vinter. Jo saktere det gikk, jo mer fikk jeg krampe. Men så la Wingstedt segg først å dro opp tempoet. Digg!
Da vi kom ned mot 7.post stoppet alle. Vi tittet oss rundt etter posten. Bak en sten? Under skrenten? Det gikk sek, 9 sek, 14 sek!! Dette er ikke toppidrett tengte jeg.
Jeg ble nødt til å ta av strikken på kartet og rulle det ut. Jeg hadde håpet å slippe dette, men noen måtte tydligvis ta ansvar. Jeg hadde heldigvis talt hvor mange poster vi hadde stemplet på (et tall som var akkurat like mange som det Haldenserene hadde;), dvs. 5.stk. Vi skulle til 6.post. En skrent. Litt oppi lia. Vi var nedi lia. Lett. Jeg løp opp i lia og stemplet. iTET!!
Jeg tok en kunstpause. De andre stemplet. De andre løp opp lia til høyre. Jeg løp rett frem under skrentene. Snudde meg i et håp om at Lucky ville bli med, men det var ingen der. På neste post var jeg alene. Ingen bak. Bare Nordberg 6min foran. Klarer jeg å ta ham igjen tenkte jeg. Mest sannsynligvis. Jeg var begynt å bli sliten. I rusen av å ha løpt fra o-store Olav må jeg ha gått opp på tå. Leggene krampet seg igjen. Deilig.
Stistrekk til nestepost. Jeg var lam i hodet. Tuslet opp til stien og jogget til den begynte å bli oppoverbakkete. Da begynte jeg å gå. Etter 40-50sek kom svenskene, og Lucky. Haldin og Frol var borte. Det gikk sakte med køen, men folk gav seg tydeligvis alikevel. Sært. Tydligvis mangel på mengdetrening i Norsk Orientering. Oppover berghellene. Nå løpende sammen med Wingstedt. Olav på min rygg (hva skjer, får man oppleve noe mer surealistisk?). Lucky ved siden. Svenskene sklir ut. Selvsagt. Stempler på toppen. Mot neste sklir svenskene ut igjen, men denne ganger følger nordmenna etter - et trist syn. Jeg er sliten og legger meg under streken.
Er det en ting jeg har lært i Tyrving er det at det er kortest under streken! Driter i kartet, driter trær og myrer. Løper rett frem. Over bergheller og lyng. Er lett. Det går slakt nedover. Fysikken hjelper meg. Jeg speeder. Stempler. Smiler. Snur meg. Alene igjen.
300m til runding. Fame! Glory! Blitzregn! Virak og storkjerm. Jeg gleder meg. Ser posten. Men ingen arena? Er jeg rett? Joda. Det er en fotograf der. Det holder for meg. Føler det som jeg er kommet i mål og blir lam igjen. Hodet er fresht, men grønnsak. Forstår ikke hva som skjer. Fotografen kommer gående opp på siden av meg. Jeg forsøker å gå fra ham, og får meg opp i planing igjen.
Bergheller redder situasjonen og jeg begynner å løpe igjen. 3 poster igjen, og så er du i mål - først - tenker jeg. Ta deg sammen. Men det går ikke. Jeg møter et veltet tre som ikke lar meg passere. Treet er sint. Naturen straffer meg igjen. Jeg kommer ikke forbi. Det tar 20-40-70sek. Det er et stort tre.
Så kommer klynga. Igjen. Clusterfuck! Massespurt. Ukeen. Glemmer taktikken fra for 1 time siden.
(Direktelink, om du vil se veivalgene ordentlig, i stor skala)
Det er 2km igjen. Jeg er frisk i bena, frisk i hodet, men har glemt taktikken (kanskje ikke så fresh som jeg følte meg...?) Mot tredje siste post ligger vi på rad og rekke. 3 svensker først, så Wingstedt - Lucky - Tiltnes - Lundanes. Noen av de andre er borte.
Mot 15.post, siste post med veivalg, har jeg ikke bestemt meg for veivalg! Så når vi kommer til stikrysset og Emil løper til høyre, Lucky til høyre - så løper jeg også til høyre. Olav lå bak, og så slækk som han hadde sett ut så trodde jeg faktisk han hadde mistet køen.
Men han løp fort. Rett på. Uten at noen så det. Han er god. Han vant!
Selv forsøkte jeg å løpe fra Emil og Lucky, og klarte det. A once in a lifetime experience. Det kommer nok aldri til å skje igjen. Jeg er på høyden av min egen o-karriere og herfra og inn i evigheten kommer det til å bli en fight mellom meg og forfallet.
Grønt er Olav/Svenskene. Rødt er Emil/Lucky/fast.
Lista:
1. Kong Nordberg
2. Olav
3., 4. og 5. svensk
Runde1: Startet bakerst i feltet med nr. 86. Selv om jeg kom på 2.plass i fjor. Skuff. Men bra at seedinga tar hensyn til å motivere unge løpere. Dette er jo noe det har vært mye fokus på de siste årene i norsk orientering. På tross av at jeg ble ekstremt demotivert av dette tok jeg det easy i starten og var vel sist på førstepost. Tok venstreveivalget til 2.post og løp litt fort, alene. På 2.post var jeg plutselig nr. 4 i køen. Med ryggen til navnebror 7meter foran. Deilig. Stødig videre. Opp mot en gigantisk stein begynte jeg å lete etter posten blandt mange andre store steiner. Litt for tidlig. Usikker. Brukte opp 40-60sek. Kjipt. Hadde nettopp løpt fra JonAre og jogget fra en VM løper fra Raumar. Nå var de kommet inn i "min" klynge igjen :(
Runde2: Hadde en løper på rygg hele veien. Jeg brukte ham som benchmark. Om jeg ikke løper fra ham taper jeg til Nordberg. Halvveis på runden satte jeg meg fast i noe stup som var litt kjipt (30sek tap). Ellers fin rytme. Ikke no stress. Gikk i bakker, og speeda på stiene. Deilig følelse å akselerere;)
Runde3: Løper ut med Nordberg. Fin type. Jovial. Merker jeg spretter opp skrentene smidigere enn en sau på speed. Nordberg også. Husker jeg tenkte "jøss, som Norberg". En utopi på en vanligg dag. Men dette var tydligvis ikke en vanlig dag. Aner alikevel at jeg har en lang 3.sløyfe. Har jo allerede bommet ca 2.min og det gjør ikke en mann som Anders. Nordberg brekker av til venstre, mens jeg fortsetter innover i skogen. Alene. Fortapt. Lang runde. Har bommet. Irritert. Tenker at nå må jeg løpe ut på sistesløyfa sammen med dårlige løpere eller alene.
Kjemper videre og løper faktisk utrolig fort gjennom åpen skog og på en liten sti som er som tatt ut av et eventyr. Ventet bare å treffe Rødhette. Men jeg treffer ikke en Ulv engang:( Jeg treffer et stup som jeg kom halvveis ned. Vurderer 2-3 ganger om jeg skal hoppe, men det er sikkert 14-15meter ned. Vurderer mine kg mot berghellene under, med knærne som fjær. Ukeen! Måtte snu og innse at naturen er for mektig! Klatret tilbake og hoppe ned et annet sted. Gjør som jeg har lært på landslaget og løfter blikket. Ser gjennom skogen at min benchmark er forbi med flere 10-talls sek. Dritirriterende, for dette er ikke o. Mer som sprint. Fuck). Speeder siste delen av 3.runden og løper lett fra Mr.Benchmark. Tenker at stupet var det eneste som skilte meg, Lundanes og en sisterunde fra helvete. Et scenario jeg kunne ofret all verdens sprintløp for å få oppleve.
Inn mot sistepost før TC kommer Olav inn fra venstre, Wingstedt og Haldin fra høyre. Deilige løpere. Da blir det en fin sisterunde. Og som ikke det var nok. Lucky hoppet ned fra en skrent og inn i køen. Perfekt. En kø jeg lå bakerst i. Et fint sted å være. Riktignok var det en del C-løpere i gruppa, men de kommer dette av. Det var jeg overbevist om. Meg inkludert!
Kart m/Veivalg for de 3 innledende rundene (saken fortsetter under bildet, som OPN ville sagt):
(Direktelink, om du vil se veivalgene ordentlig, i stor skala)
Sisterunden!
Fyller tightsen med banan og tar en slurk vann. Første i dag. Lang rekke med Olav i front. Noen svensker også, men de skal vel ikke ha medljer? Lå litt "i strikken" i starten. Selve strikken satt fortsatt på kartet og jeg forsøkte å få i meg bananen jeg hadde stappa ned i buksa. Den hadde glidd ned i boksern og smørte seg ut. Salty!
Så kom holdet. -"Forsvinner hold/sting", spurte jeg Lucky. "Bli med en halvtime til hvertfall da..." fikk jeg i svar. 10min senere forsvant holdet. Men så kom krampene. Først i hofta, så i låret. Til sist i leggene. Deilig BS. Slik det SKAL være for en som ikke egentlig er trent for å løpe i i selskap med disse toppidrettsutdøverne. Sveriges, Finland og Norges beste o-løpere, på rad og rekke. Et episk syn.
Mens krampene stod på som værst sendte jeg mine takker til FSK som hadde satt ut en masse drikkestasjoner. Vet jeg en ting om toppidrett så er det at man skal drikke på langtur. Men jeg slipper. Og sparer tid. Og krefter.
Men det gikk sakte. Det var slutten av sesongen, og det virket som WC-løperne ikke hadde lagt ned nok mende sist vinter. Jo saktere det gikk, jo mer fikk jeg krampe. Men så la Wingstedt segg først å dro opp tempoet. Digg!
Da vi kom ned mot 7.post stoppet alle. Vi tittet oss rundt etter posten. Bak en sten? Under skrenten? Det gikk sek, 9 sek, 14 sek!! Dette er ikke toppidrett tengte jeg.
Jeg ble nødt til å ta av strikken på kartet og rulle det ut. Jeg hadde håpet å slippe dette, men noen måtte tydligvis ta ansvar. Jeg hadde heldigvis talt hvor mange poster vi hadde stemplet på (et tall som var akkurat like mange som det Haldenserene hadde;), dvs. 5.stk. Vi skulle til 6.post. En skrent. Litt oppi lia. Vi var nedi lia. Lett. Jeg løp opp i lia og stemplet. iTET!!
Jeg tok en kunstpause. De andre stemplet. De andre løp opp lia til høyre. Jeg løp rett frem under skrentene. Snudde meg i et håp om at Lucky ville bli med, men det var ingen der. På neste post var jeg alene. Ingen bak. Bare Nordberg 6min foran. Klarer jeg å ta ham igjen tenkte jeg. Mest sannsynligvis. Jeg var begynt å bli sliten. I rusen av å ha løpt fra o-store Olav må jeg ha gått opp på tå. Leggene krampet seg igjen. Deilig.
Stistrekk til nestepost. Jeg var lam i hodet. Tuslet opp til stien og jogget til den begynte å bli oppoverbakkete. Da begynte jeg å gå. Etter 40-50sek kom svenskene, og Lucky. Haldin og Frol var borte. Det gikk sakte med køen, men folk gav seg tydeligvis alikevel. Sært. Tydligvis mangel på mengdetrening i Norsk Orientering. Oppover berghellene. Nå løpende sammen med Wingstedt. Olav på min rygg (hva skjer, får man oppleve noe mer surealistisk?). Lucky ved siden. Svenskene sklir ut. Selvsagt. Stempler på toppen. Mot neste sklir svenskene ut igjen, men denne ganger følger nordmenna etter - et trist syn. Jeg er sliten og legger meg under streken.
Er det en ting jeg har lært i Tyrving er det at det er kortest under streken! Driter i kartet, driter trær og myrer. Løper rett frem. Over bergheller og lyng. Er lett. Det går slakt nedover. Fysikken hjelper meg. Jeg speeder. Stempler. Smiler. Snur meg. Alene igjen.
300m til runding. Fame! Glory! Blitzregn! Virak og storkjerm. Jeg gleder meg. Ser posten. Men ingen arena? Er jeg rett? Joda. Det er en fotograf der. Det holder for meg. Føler det som jeg er kommet i mål og blir lam igjen. Hodet er fresht, men grønnsak. Forstår ikke hva som skjer. Fotografen kommer gående opp på siden av meg. Jeg forsøker å gå fra ham, og får meg opp i planing igjen.
Bergheller redder situasjonen og jeg begynner å løpe igjen. 3 poster igjen, og så er du i mål - først - tenker jeg. Ta deg sammen. Men det går ikke. Jeg møter et veltet tre som ikke lar meg passere. Treet er sint. Naturen straffer meg igjen. Jeg kommer ikke forbi. Det tar 20-40-70sek. Det er et stort tre.
Så kommer klynga. Igjen. Clusterfuck! Massespurt. Ukeen. Glemmer taktikken fra for 1 time siden.
(Direktelink, om du vil se veivalgene ordentlig, i stor skala)
Det er 2km igjen. Jeg er frisk i bena, frisk i hodet, men har glemt taktikken (kanskje ikke så fresh som jeg følte meg...?) Mot tredje siste post ligger vi på rad og rekke. 3 svensker først, så Wingstedt - Lucky - Tiltnes - Lundanes. Noen av de andre er borte.
Mot 15.post, siste post med veivalg, har jeg ikke bestemt meg for veivalg! Så når vi kommer til stikrysset og Emil løper til høyre, Lucky til høyre - så løper jeg også til høyre. Olav lå bak, og så slækk som han hadde sett ut så trodde jeg faktisk han hadde mistet køen.
Men han løp fort. Rett på. Uten at noen så det. Han er god. Han vant!
Selv forsøkte jeg å løpe fra Emil og Lucky, og klarte det. A once in a lifetime experience. Det kommer nok aldri til å skje igjen. Jeg er på høyden av min egen o-karriere og herfra og inn i evigheten kommer det til å bli en fight mellom meg og forfallet.
Grønt er Olav/Svenskene. Rødt er Emil/Lucky/fast.
Lista:
1. Kong Nordberg
2. Olav
3., 4. og 5. svensk
| 6 | Anders Tiltnes | H21 (82) | 2:36:00 | +5:46 | 6:38 |
| 11 | Tone E Lye | D21 (39) | 2:12:15 | +11:00 | 8:28 |
| 20 | Torkil Eide Solstad | H19-20 (47) | 2:12:26 | +19:19 | 8:03 |
| 23 | Bjørn Ekeberg | H21 (82) | 3:02:28 | +32:14 | 7:45 |
| 28 | Morten Severin Saue | H19-20 (47) | 2:25:11 | +32:04 | 8:50 |
| 28 | Gustav Fiskum | H17-18 (82) | 1:53:00 | +17:58 | 7:58 |
| 37 | Elin Ekeberg | D21 (39) | 3:37:23 | +1:36:08 | 13:55 |
| 47 | Henning Spjelkavik | H21 (82) | 3:39:13 | +1:08:59 | 9:19 |
| 69 | Håkon Njåstein | H17-18 (82) | 2:31:04 | +56:02 | 10:40 |
| Lars Skantze | H17-18 (82) | diskvalifisert | |||
| Espen Weltzien | H21 (82) | brutt | |||
| Vegard Brox | H21 (82) | frafall | |||
| Jim Øystein Nybråten | H21 (82) | frafall |
tirsdag 18. oktober 2011
Treff Staff 18.okt
Tirsdag 18.oktober kl. 19-21 treffes vi for å lære fra Peer Staff og Mattias Gilgien!
Alle er selvsagt invitert, spesielt de som var på det første treffet!
Sted: ikke bestemt enda.
Alle er selvsagt invitert, spesielt de som var på det første treffet!
Sted: ikke bestemt enda.
mandag 17. oktober 2011
Stiv, støl og skamfull!
Hei kjære bloggen.I dag er jeg støl. Jeg klarer ikke å sette meg ned på doen uten at DOMS'en sier ifra. Jeg angrer bittert på at jeg har begynt jobb hos et firma som har kontor i 5.etg. I dag kommer jeg til å, for første gang i livet, ta heisen hjem. Mine ben har heller ingen sokker, for når de skulle på mottak jeg en smerte ingen har følt før meg. Jeg er redd dette aldri kommer til å gå over...
Men motiverende er det.
Motiverende er det å trene så man kan delta på slike ting uten å bli sliten. At man kan, kun iført to sko og en liten shorts, mate på innover i marka, og fortsatt bruke sokker på mandag.
Og trening må til, for ifølge Svarte-Per så kan vi ikke sitte å se på at nabon er så mye bedre enn oss. Selv ble jeg spurtslått av 3 nabor i helgen og burde ifølge Svarte-Per skamme meg. Det har nok noe med innstillingen min å gjøre.
lørdag 15. oktober 2011
Blodslitet med medaljer
--> Jo det skal de tydeligvis! NM Ultralang er et åpent, så hvem som vil, uansett klubb, kan komme og vinne medaljer. Det er jo veldig koselig da, men det er jo steike hakkemæ tuillat også! Derfor fikk Anders en hederlig 6. plass, 5.46 bak Nordberg, og spurtslo Lucky! Gratulerer!
Uansett:
Hjemmeværende TyrvingNord er meget imponerte. Vi fikk ikke sett på så mye selv, for vi har også trent. Derfor må noen andre fylle inn med intervju av
Bjørn løp inn til 23. plass, Jim og Espen brøt.
torsdag 13. oktober 2011
NB: Skotest før Blodslitet!
Saucony asfaltsko: 667g
Boots: 954g
Montrail light terrengsko: 423g
Nike Free 3.0: 374g
Bontrager Sykkelsko: 588g
Nike Mayfly: 279g
Madshus klassisk: 697g
Nice Lunaracer 2011 blå: 377g
Ivebug gul 2010modell: 637g
VJ Bold 2010: 531g
HM: 500g
Icebug knottpigg: 607g
Montrail Masochist: 680g
Inov8 212: 409g
Icebug uten metall: 425
Nice Lunaracer 2011 gul: 381g
Boots: 954g
Montrail light terrengsko: 423g
Nike Free 3.0: 374g
Bontrager Sykkelsko: 588g
Nike Mayfly: 279g
Madshus klassisk: 697g
Nice Lunaracer 2011 blå: 377g
Ivebug gul 2010modell: 637g
VJ Bold 2010: 531g
HM: 500g
Icebug knottpigg: 607g
Montrail Masochist: 680g
Inov8 212: 409g
Icebug uten metall: 425
Nice Lunaracer 2011 gul: 381g
onsdag 12. oktober 2011
Sesongplan 2012
Hei! I boxxen til høyre er sesongskjelettet 2012 skissert.
Det er på tide å bruke alle fellesstartene med tankeløs beinflyging til å tenke på neste sesong.
Hva er DIN 1-års plan for TETing?
Først tenker du inni hodet ditt. Etterpå tenker vi sammen og setter oss noen mål (knuse BSK og IFK selvsagt, men kanskje vi trenger noen utfordringer også?). Til sist gjennomfører vi.
Det er akkurat slik vi løper stafett, så dette klarer vi!
Det er på tide å bruke alle fellesstartene med tankeløs beinflyging til å tenke på neste sesong.
Hva er DIN 1-års plan for TETing?
Først tenker du inni hodet ditt. Etterpå tenker vi sammen og setter oss noen mål (knuse BSK og IFK selvsagt, men kanskje vi trenger noen utfordringer også?). Til sist gjennomfører vi.
Det er akkurat slik vi løper stafett, så dette klarer vi!
Gratulerer!
Audun har fått en pris. Den er ikke innenfor idrett, men innenfor sikkerhet. Sikkerhet er viktig. Det er sånn vi løper orientering ;) Wop-wooop!
Uansett: Grattis Audun. Håper du har fått en bra start i Göteborg :)
Uansett: Grattis Audun. Håper du har fått en bra start i Göteborg :)
søndag 9. oktober 2011
25-manna 2011
Tusen takk for en kjempebra klubbtur:) Mange løp bra orientering! En ble disket. Det var veldig god lørdagmiddag, og tur på The Oak i Eskilstuna. Søndag løp vi 25-manna korten, noe media allerede har fattet interesse for. Selvsagt.
Det var mye bra kids på turen:) De gamle premierte de raske med sjokolade. Alt var som det skulle være.
Det var mye bra kids på turen:) De gamle premierte de raske med sjokolade. Alt var som det skulle være.
Jenter + Gutter !
I Eskilstuna, under helgens 25manna, ble det offisielt; jenter og gutter skal kunne skrive på denne bloggen. Dette er en del av en 2-års plan for å integrere ulike mennesker rundt 2 felles mål: å finne poster fort i skogen og å ha det kul både før og etterpå.Jentene har tidligere hatt en egen blogg, og i løpet av de neste 2 årene skal denne fases ut. Det er mye innhold og materiale som skal flyttes og dette kommer til å ta tid. I mellomtiden (les: i vinter) skal derfor gutta bake kaker til jente-treningene, og gutta skal til gjengjeld få være med på jentenes elitetreninger. Det har vært mye sutring fra guttas side på dette punktet, men nå får altså guttene også være med. Gutte-eliten i Tyrving håper dette skal gi et løft frem mot 10Mila 2012. Spesielt Bekele uttaler at han mener det vil hjelpe ham ut av den tunge tiden han har vært gjennom de siste månedene, at han må lage kakene (slipper å spise dem) og at han får delta på treningene til en av de sterkeste elitegruppene i norsk orientering!
onsdag 5. oktober 2011
2:37/29,4k
I dag ble det endelig en skikkelig økt. Etter mange 16-20km turer de siste ukene, og kun 1 høyøkt (17:31 opp Oslos Bratteste) siden NM er det på tide å få inn noe av substans. Til helgen er det 25manna, og det gleder jeg meg til! Blir KUL å løpe O!Har DU trent noen skikkelige manne/kjerring-økter i det?
tirsdag 4. oktober 2011
søndag 2. oktober 2011
NattKM
Som leder av nattKM-statistikken føler jeg meg pliktet til å poste litt nattstoff på bloggen.
Jeg har den siste tiden gjort en innsats for å få noen runder med lykt før NM-natt. Dessverre har kilometerne bidratt mer som kvantitet enn kvalitet, noe kartet fra Sturlanatta beskriver. Sjelden har 21,4 km i mørket blitt løpt mer hodeløst. På tide å rykke tilbake til start.
Jeg har den siste tiden gjort en innsats for å få noen runder med lykt før NM-natt. Dessverre har kilometerne bidratt mer som kvantitet enn kvalitet, noe kartet fra Sturlanatta beskriver. Sjelden har 21,4 km i mørket blitt løpt mer hodeløst. På tide å rykke tilbake til start.
Abonner på:
Innlegg (Atom)