Helgen etter NM var det SM som stod på programmet (nei, det er ikke bare i Sverige det heter SM, men også i Finland og SVEITS). Det 6. sprintmesterskapet på lørdag og det 60. klassiskmesterskapet (eller lang som det nå heter) på søndag. Sprinten var typisk Sveitsisk med gammel triksete bykjerne, en bratt ås med en gammel borg på toppen og en skole med park, lekeapparater, murer, hekker og annet snacks. Mitt løp var ganske bra. Jeg tok stort sett samme veivalg som vinneren. På venstreveivalget til 2. post var det en undergang, man løp altså i en slags skrueformet bane. O-kart er vanskelig å tegne i flere plan, men de som hadde lest PM hadde få problemer med å skjønne/huske at her kom man gjennom. På kortstrekk i trange gater er sveitserne veldig effektive og jeg tapte litt tid her uten å merke det. På langstrekket til 10.post løp jeg over hele åsryggen, dvs det korteste veivalget men med mest stigning. Hubmann løp til venstre om borgen mens Schneider løp gjennom tunnelen.Det skilte fire sekunder mellom oss tre raskeste på dette strekket. I parken kom jeg på etterskudd et par-tre ganger. Det straffer seg veldig på sprint; enten må man stoppe opp eller løpe sakte for å komme på forskudd igjen, eller så løper man feil. Mot slutten løp jeg ganske bra og fikk fjerdeplass. Godt fornøyd. Spesielt etter en uke med mange tysktimer og sosialt på kveldene. Men kroppen fungerte ganske så bra. Dette skulle ikke vare så lenge, for på søndag ville verken hode eller bein være med å mobilisere for fullt om orientere godt og løpe fort.
Jeg har supplert veivalgene til Matthias Merz med noen av mine for å vise noen interessante

26. strekket er interessant. Her er jeg utrolig sliten i beina og sløv i hodet. Bestemmer meg for å løpe høyre, gidder ikke streve meg fram rett på. Har fin retning inn i posten og ser tårnet. Jippi! Men ingen post. Står 20 sekunder og klør meg i hodet før jeg ser ei d14-løper 15 meter borte stemple på en post i kanten av løvkrattet ved stien. Postbeskrivelse må man alltid lese... Jeg er 30 sek bak beste strekktid. Påstanden blir derfor at mitt veivalg er det beste! På neste post blir det en stygg bom. Nå er jeg sliten og trøtt mentalt. Jeg blir langt bak i mål. Men det skal sies at de tre beste løper utrolig fort. Sannsynligvis verdenstopp i slikt terreng. Bronsemedaljøren løp forresten styggfort på et o-løp i syd-alpene går. Mer om det senere.
Moralen blir at for å hevde seg i tøffe konkurranser (les: løpe og orientere bra) må man være uthvilt psykisk og fysisk. Men uansett er det god trening! Og det er jo derfor jeg prøver å få med meg så mange løpe og treninger som mulig her nede. For å skaffe erfaring. Utvide reportoaret. Bli dyktig i klassisk kontinentalt terreng. Flere rapporter kommer senere. Bis später!